Kort referat tirsdag 5. august – torsdag 12. august  (Marianne og Benjamin)

Tirsdag 5/8:
På flyreisen til Seattle viste symrene en forbløffende geografisk interesse. De fleste hang ut av vinduet for å følge med pa kartet som Peder hadde med fra Norge. Vi ankom flyplassen i Seattle med bare en koffert i minus. Den dukket imidlertid opp neste morgen. På flyplassen ble vi møtt av vertsskapet, og med Paul Everett i t -skjorte med påskriften "Ja vi elsker dette landet", ble vi øyeblikkelig overbevist om at dette kom til å gå bra. Vi ble kjørt direkte til "Leif Eriksson Hall", vår trygge og hjemlige havn i storbyen Seattle, som forøvrig slett ikke er så ulik Norge, og det liker vi jo alltid godt. Christine stod for forfriskninger og informasjon. Inger Frøydis tok et lite stev for å teste mikrofonanlegget, mens Jørgen G nesten ble overtalt til å ta seg av hallinginstruksjonen. Deretter bar det hjem til vertskapene. Flere av oss bodde nærmest luksuriøst med egne bad, sjøutsikt og andre fasiliteter. Om kvelden var det middag. Noen ble invitert på restaurant og mange deltok på "Street parties", en slags tvungen, men hyggelig form for sosialisering i nabolaget som myndighetene oppfordrer til en gang i året. Her ble de fleste bedre kjent med begrepet "Potluck" som betyr at alle tar med seg mat. Det er visstnok et problem i den sammenheng at alt for mange tar med seg Lasagne, så i California - ble vi fortalt - er det innført restriksjoner på Lasagne i potlucksammenheng. Mange avsluttet kvelden med å se på solnedgangen, også tydeligvis en vanlig aktivitet i Seattle på denne årstiden.

 Onsdag 6/8
Fellesprogrammet åpnet med Nordic Inheritage Museum, en gammel ombygget skole som nå huser forskjellige utstillinger om utvandringen til USA for om lag hundre år siden. Symrene tilbragte et par timer på museet, som bl.a. omfatter både en stavkirke og Odins Valhall bygd i Lego. Deretter tok de fleste seg ned til Seattleområdets tredje mest populære turistattraksjon: Båtsluser mellom havet og Lake Union og en laksetrapp. Unntaket var Symras utnevnte bunadekspert Gro, som ble fullstendig bondefanget av museumspersonalet og såvidt unnslapp senere på ettermiddagen etter å ha øst av sin kunnskap i timevis. Etter å ha sett laks i laksetrappa og båter bli senket ned og fylt opp, fortsatte de mest rutinerte med ytterligere sightseeing, mens den gemene hop dro hjem til vertskapet for å hvile. Senere om kvelden måtte utvalgte deler av Symra til pers: Det var tid for dokumentasjon av musikken og sangene som senere skulle være pensum på kursene på Norsk Folkedans Stemne. Bill Boyd, Seattles lokale hardingfeleorakel, foresto det tekniske rundt innspillingen, mens Jarle og Oddvar serverte kjeks og øl. Solvor inntok store mengder Diet Coke for å få kroppen til å fungere, mens Vebjørn resiterte alle tekstene med lidenskap i stemmen. Symrene fikk for øvrig skryt for å være ferdig med innspillingen allerede kl 22.30 (i motsetning til året før).  

Torsdag 7/8
Formiddagen fram til 12.00 var til fri benyttelse. Noen rekker da mer enn andre. Inger og Peder rekker f.eks. betydelige mengder sightseeing. Marianne og Inger Frøydis svømte i Lake Washington, noe de siden har påpekt ved enhver anledning. Deretter møttes alle i Leif Eriksson Hall. Mange spiste lunsj og hjemlengselen var nesten til å ta og føle på da flere uttrykte stor glede over påsmurte brødskiver som de ikke hadde fått på over en uke. En lokal trekkspiller oppmuntret til allsang og Symra er ikke vanskelige på det området, så vi hadde stor suksess med "Nidelven" og "Det var en god gammel bondemann". De neste tre og en halv timene ble det holdt stram regi: Vi skulle filme alle dansene vi skulle lære bort på Stemnet, og i tillegg var det nødvendig med en gjennomkjøring av hele programmet. Det ble så vidt tid
til en kjapp pause med enda mer påsmurt mat for noen. Til alles overraskelse gikk gjennomkjøringen av programmet bra. Deretter var det hjem til vertene for tørking av svette og vasking av klær. Neste post på programmet var nemlig grillfest for alle hos Paul og Elaine Everett. Vi var omtrent 50 mennesker, men det manglet ikke på verken mat eller drikke i alle varianter. Symra bidro med framsyning av "snøfilmen" fra 2005 og brenning av kopier til alle som ville ha. Stor suksess, særlig scenene med skigåing i bunad. Benjamin, Hallvar og Bill spilte sammen som om de ikke hadde gjort annet, og den eneste bekymringen som var å spore, var at Inger Frøydis var plaget av kramper i lår, legger og tær etter overdreven svømming og øving. Hun ble imildertid raskt foreskrevet magnesiumtabletter av Anne Grete.

 Kort referat fredag 8. august – tirsdag 12. august  (Live Callin)

Fredag 8. august
Nå var det, for noen dager, slutt på å være rene ferieturister. Chinook Charter-bussen stod klar ved Leif Erikson Hall før kl. 09.00 om morgenen. Kofferter, sekker, mat og drikke i kjølebager ble lastet inn, og så var vi på "High 5" som omreisende kulturformidlere. Tacoma – Olympia – Vancouver – over Columbia River til Portland – noen nøt utsikten til fjerne åser og fjell, andre tok seg en liten lur. Dagen startet med lette skyer over Seattle. Men ved Willamette Valley Vineyards slo varmen mot oss da vi gikk ut av bussen. Den medbragte maten smakte godt, og enda bedre smakte vinen som ble servert ute på terrassen. Nydelig utsikt, både til store bølgende vinmarker og til bryllupsgjester som samlet seg mellom vinrankene. – Etter en times kjøring til nådde vi Junction City på slettelandet litt nordvest for Eugene. Her var det skandinavisk festival, med gatene fylt av boder med skandinavisk mat og skandinavisk brukskunst. I den ene enden av området lå "hovedscenen", hvor det ble danset oppvisning, sunget og spilt teater til langt på kveld. I den andre enden spilte "Fossegrimen" opp til dans. – Spennende å kjøre opp til Carol Nielsens hus. Her stod vertskapene på rekke og rad og ventet på oss med navneplakater, alle virkelig kjempesøte og hyggelige mennesker.

Lørdag 9. august
Dette var dagen for de første oppvisningene, så nå måtte bunaden på. Huh, så krøllete skjorte! "I never iron" svarte vertinnen da en av de norske gjestene ville stryke bunadsskjorten sin. Men strykejernet ble hentet frem – og massevis av rust sprutet utover den hvite skjorten da den uheldige skjorteeieren begynte å stryke. - En skole ble åpnet for "generalprøve", noen rakk litt mat etterpå, og så bar det rett på "hovedscenen" for første oppvisning kl. 15.00. Da skinte varm sol på deler av scenen, men litt vind gjorde det likevel svalt. Forestillingen var vellykket: At amerikanerene var stille, klappet og var med under hele forestillingen var høyst uvanlig, fortalte en av vertinnene. Men så syntes de også at vi var flinke og blide, og så var det så uvanlig og flott med levende musikk! - En "matsjekk" på 10 dollar gav nok energi og fuktighet til neste forestilling kl. 19.00. Hyggelig at så mange vertsfamilier overvar også denne forestillingen! Som avslutning på dagen ble vi invitert hjem til vin og snacks hos Peggy Potterf. Her ble det både sang, stordans og litt pardans på den flotte plattingen, og prating langt inn i den deilige sommernatten.

 Søndag 10. august
Så var det on the road again. Kjølig og klart vær om morgenen, varmere utpå dagen, og i vameste laget under kveldens forestilling. Bussturen til Portland gikk raskt. Vi var fremme allerede kl. 13.00, etter bare to timers kjøring. Sett på veien: En sjåfør som pusset tennene mens han kjørte! – Mens vi ventet på vertene, fant vi "Jack in the Box" med hamburgere, cheeseburgere, drikke og restrooms. Noen av oss ble møtt av vertene så tidlig at vi rakk "hjem" for å pakke ut, skrive hilsener hjem til Norge, slappe av og til og med dusje før bunaden måtte på igjen, mens andre måtte skifte på fellesrommene i Masonic Lodge. Potluck-middag, like spennende og god som alle andre steder, og så var det oppvisning igjen – svært vellykket! Dans med amerikanerne etterpå, men sannelig legger amerikanerne seg tidlig! Kl. 22.00 var det hele slutt!

 Mandag 11.august
Tidlig opp, og adjø til Ingrid Granseth som skulle videre til venner i Texas. - Bussen så til å begynne med litt tom ut, men det skyldtes at en del Symra-medlemmer hadde overnattet i Vancouver, og ble plukket opp underveis. Dagen startet med skyer og etter hvert litt regn, men mot kvelden var det pent vær og nesten for varmt igjen. Lunsj ble spist på et hvilested for trailersjåfører. Her var det både Subway og Mac Donalds, pluss en stor forretning med "alt mulig". Greit å få brukt opp noen dollar! – Så var det "High 5" igjen, med de etter hvert så vanlige sysler: Noen pratet, noen strikket, noen snorket, noen løste kryssord, og fra baksetene lød fioliner og trekkspill. Særlig Solvår var flink til å øve på bussen! Fra Tacoma gikk ferden nordvestover, over Tacoma Narrows Bridge og videre mot Bremerton og Paulsbo. Tacoma Narrows Bridge var den broen som kom i svingninger på grunn av vinden og falt sammen en gang på 1900-tallet. Heldigvis ingen svingninger på dagens bro! – I Paulsbo ble vi møtt med "Velkommen til Paulsbo", en gate het "Kong Olav V vei", og bokhandelen solgte "Bøker", skrevet på veggen med ordentlig norsk ø. Det var blomster og nordiske flagg over alt, og mange plakater som fortalte om Symras Workshop og forestilling i Grieg Hall samme kveld. Igjen var noen Symra-medlemmer så heldige at de ble møtt av vertsfamiliene med én gang, mens andre måtte "bo" i Grieg Hall og skifte til bunad der det falt seg. Symra underviste bl. a. i Tretur fra Fana og Hornindal, byttereinlender, totur fra Holt, Springar, seksmannsril og Rugen, deretter var det potluck-middag og svært vellykket oppvisning for mange begeistrede tilskuere. Etter dans med amerikanerne bar det hjem til de nye vertsfamiliene. 

Tirsdag 12. august
Noen vertsfamilier bodde nær sjøen, og her ulte tåkelurene fra grytidlig om morgenen. Så kom man seg tidsnok opp til et raskt morgenbad før amerikansk frokost med små pølser, pannekaker med lønnesirup og toast med marmelade. Andre kunne kose seg i solen allerede til morgenkaffen. - Vi møttes på fergekaien ved 09.30-tiden og hadde en flott båttur over til Seattle. Både Mt. Rainier, Pyramiden og Olympic Mountains kunne nytes fra båten, i tillegg til Seattle skyline. Chinook-bussen vår stod klar da vi la til i Seattle. Vips, så var vi tilbake i Leif Erikson Hall, mange timer før laksemiddagen og oppvisningen. De fleste valgte en stopp i Kaffestova, med de deilige smørbrødene, vaflene og kakene. Deretter dro noen "hjem", noen dro inn til Seattle downtown med Space Needle og Pike Place Marked, og noen tok det med ro i Ballard. – Denne gangen hadde vi fått et stort fellesrom til skifting. Bunadsskjortene begynte å bli temmelig krøllete etter alle reisedagene, men Anne Lises strykejern reddet de fleste. Laksemiddagen og fruktdesserten var en god start på ettermiddagen, men fortsettelsen ble ille for mange. Ventilasjonssystemet ble skrudd av (!), og svetten rant i strie strømmer etter hvert som vi danset oss varme. Mon tro om det synes på filmen som ble tatt opp?

Referat fra onsdag 13.august – torsdag 14.august. (Inger og Hallvar Opheim)
Onsdag 13.august.
I dag skulle vi på tur til Mnt. St. Helens. Et vulkanfjell som hadde utbrudd 18.mai 1980. Det mest dødelige og økonomisk ødeleggende vulkanutbruddet i USAs historie. 57 personer ble drept, 200 hjem, 47 broer, 24 km jernbane og 300 km veibane ble ødelagt ved utbruddet. 500 km² landskap ble ødelagt av aske, mudderstrømmer og det kraftige lufttrykket. Utbruddet blåste toppen av fjellet slik at det krympet fra 2 950 til 2 550 meter (kilde Wikipedia).  

23 symrer møtte vår alltid hyggelige bussjåfør ved Leiv Eriksson Hall kl 0900. Etter noen miles begynte sulten å melde seg og vi inntok lunsj, sittende og stående med medbrakt brød, pålegg, frukt og drikke, innkjøpt av en lunsjkomite med Anne-Lise som sjef, og kaker fra vertene til Varhaugvik/Opheim - det smakte godt med mat. Fremme ved parkeringen ved St. Helens strømmet vi ut av bussen for å se på fjellet og de ødeleggelsene som fortsatt vistes – tenk hvilket drama som fant sted her den maidagen i 1980.  Nå var det riktig idyllisk her med blomster, trær og stier innover lavagrunnen - men det røk fortsatt fra vulkanen. Vi så en informasjonsfilm om dramaet og så var det på tide å vende nesa hjemover.

 Torsdag 14.august.
Nye sightseeinger sto for døra. Vi hadde opprinnelig ikke meldt oss på tur til Boeing-fabrikken, men verten vår hadde jobbet der og mente at Boeing måtte vi bare se. Han ordnet derfor med billetter til Varhaugviks og oss, og kjørte oss til verdens største bygning i flatemål (Boeing-fabrikken). En ivrig guide fortalte en sikkert interessant historie om fabrikken, men med begrensete engelskkunnskaper var det mye vi gikk glipp av - men det var imponerende å se en Boeing 777 bli satt sammen. Etter omvisningen møtte vi de andre symrene som hadde meldt seg på Boing-tur tidligere. Nå var det deres tur til å ha omvisning, mens verten vår kjørte oss over de 2 flytebroene i Seattle og deretter ned til sentrum, der vi var med på en rundtur i ”the Underground”.

 På ettermiddagen møttes mange på Pier 55/56 for felles utflukt til Tilicum Village, en indianerleir på Blake Island. På øya fikk vi servert varm suppe laget av blåskjell og honning (mange greide seg med et par munnfuller). Deretter var vi på laksemiddag, tilberedt på gammel indiansk måte over åpen ild. Under middagen var det show, der vi fikk se danser og høre historier fra forskjellige epoker av indianernes liv. Mange fine drakter og masker var det, men det jeg forbinder med indianere, høvdingens fjærdrakt, så vi ikke. Kvelden kom og vi måtte ta båten tilbake til Seattle, der vertene våre møtte opp for å kjøre oss hjem. Nå måtte kofferten pakkes igjen, for neste dag var det avreise til Camp Brotherhood.

Det var 114 deltakere fra USA og Canada inkludert 25 fra Symra, herav ca. 30 barn og ungdom.  I  Warren Center var det stor dansesal i underetasjen, i hoveretasjen fikk vi alle gode måltider: frokost, lunch og middag med vin kaffe og kaker.  I Levine Lodge var det heldekkende golvteppe i den lille dansesalen. Her måtte det stor dugnadsinnsats til for å legge et 70 km demonterbart dansegolv før dansen kunne begynne. Undertegnede måtte plastres på begge knær etter stor slitasje på dugnaden.

Programmet er detaljert beskrevet i et 75 siders hefte alle fikk ved registreringen.  Amerikanerene kunne mye norsk folkedans og ville lære mer av våre instruktører.  Lørdag og søndag startet undervisningen alt kl. 9.30. Hallvar underviste i to-rader, Solvo og Benjamin i vanlig fele og Hardanger-fele, Inger Frøydis i kveding.  Alle bunader ble samlet i et rom.  Gro delte sine store fagkunnskaper om bunader med interesserte amerikanere, som også stilte mange gode spørsmål. 
Tyngste jobben hadde nok Vebjørn og Inger Frøydis, Marianne og Anders.  I over 30 graders varme underviste de i flere timer daglig i tur- og songdanser, Nordmørspols, Sunnmørsspringar og halling – for å nevne noe.
På festen lørdag viste grupper fra alle land sitt program.  Symra sitt program vart også heer veldig godt mottat.  Søndag viste amerikanerene hva de hadde lært av dans og musikk.  Særlig morsomt var det å se de unge danse parhalling og halling.  Marianne sto på en stol med hatten på kosteskaftet slik det skal gjøres.  Alle guttene sparket ned hatten fra forskjellige høyder.  Til dansen om kvelden hadde vi topp musikk av amerikanske og norske musikere.

Søndag 17. august
Søndag ved lunchen var det tid for takketaler og oppsummering. Vebjørn takket hjertelig for at vi fikk komme, og for all den hjelp vi hadde fått også til vår ferie før stemnet, som var så vellykket for alle.  Han nevnte bl.a. de utallige e-mail som hadde krysset Atlanteren. President for den amerikanske komitéen, Christine Anderson, takket for at vi kom, og for alt det de hadde lært.  Anders overrakte Christine en brosje som han hadde laget, som takk for all hjelp vi fikk. Etter lunchen var det fotografering og tilbake til Seattle før hjemreisen på mandag.