|
Bunader |
|
Denne inndelingen,
gjort av Bunad- og folkedraktrådet er en hjelp til å forstå «bunadhistorien»
fra vårt eget århundre. I praksis kan det være glidende overganger
mellom de ulike gruppene.
1. Bunader som representerer siste ledd i en folkedraktutvikling. Folkedrakten, særlig til fest og høytidsbruk, gikk ikke ut av bruk, før den etter hvert fikk ny interesse og funksjon som bunad. 2. Bunader som har bakgrunn i en folkedrakt som har gått ut av bruk, men som ikke var glemt. Mange visste hvordan bunaden måtte være i store trekk, og tildels tok man til å begynne med i bruk gamle plagg. 3. Bunader som er systematisk rekonstruert på grunnlag av bevarte gamle folkedraktplagg som er fra samme område og periode, og har tilhørt samme drakttype. Alle andre kilder som forteller om drakttypen, f.eks. skriftlige opplysninger, billedstoff og muntlig tradisjon er benyttet. 4. Bunader som har folkedraktene som ideal, men som bygger på et mer tilfeldig materiale, og som ikke er kopi av noen drakt, plagg for plagg. De plaggene man ikke har kunnet finne forbilde til, har man laget i stil med drakten ellers. Det er grunnlaget i den tidlige bunadbevegelsen som har gitt denne gruppen innarbeidet bunadstatus. Bunad- og folkedraktrådet 1997 |